Freetain`s Simoscar Peace er gogutten min. Han er ingen utstillingshund, han er nemlig for stor i forhold til standarden. Han er målt til 38,5 cm og ifølge standarden skal cavalieren være opp til 35 cm. Han er også litt lengre enn den "typiske Cavalieren".
Oscar er født 24 Mars 2005. Noe som vil si at han er 3 år og er eldstemann i flokken. Hvor har det blitt av tiden?

Men jeg liker han som han er jeg da. Han har sin egen hærlige personlighet som passer meg utmerket.

Isteden for utstilling begynte vi med Agility, det er noe han elsker over alt på jord tydligvis. Han koser seg skikkelig på Agilitybanen.. Hele hunden lyser opp. Men desverre kunne vi ikke fortsette med det heller, da det viser seg han har Patella Luxasjon grad 1 på det ene benet og HD grad E på begge ben med forkalkninger.
Heldigvis har jeg ikke merket noe til det så han har ikke vondt, men vil jo ikke utfordre skjebnen heller.

Så isteden for utstilling og Agility trener vi nå lydighet. I høst tok vi Apellmerket. Det var moro.
Vi har deltatt på lydighetskonkurranse en gang, men desverre røyk vi ut på fellesdekken. Vi sliter litt akkurat på den biten. Hjemme fungerer det helt fint, men med en gang vi kommer i en konkurranse så reiser han seg. Han skal absolutt bort til de andre hundene, spesielt om det er tisper med. Han er jo så damegærn den gutten.

I Mai 2008 prøvde vi oss på Rallylydighet, det er noe både jeg og han syntes var kjempemoro. Vi hadde trent minimalt på forhånd så det ble så og si tatt på sparket og jeg var dertil nervøs da. Jeg rotet meg bort på banen på tre av stevenene pga at jeg var så nervøs og disket derfor, og på et så glemte jeg å sette han ned i sitt i en øvelse jeg skulle det før jeg fortsatte til neste og disket derfor pga det.
Det var utrolig kjipt. Dommeren fortalte meg at om jeg ikke hadde glemt det så hadde jeg fått 2 plass totalt, og 197 poeng av 200 mulige... kjiiipt ja! De hersens nervene... Pokal og greier kunne jeg ha fått!

Jaja, håper det blir et stevne i nærheten igjen snart, og da skal jeg iallefall få trent mere.

Vann er noe Oscar elsker, han er nok et Retriver-wannabe. :o

Tidligere gikk han aldri ut i vannet helt av seg selv. Jeg måtte alltid være med ut å lokke litt.. Men nå løper han altså rett utti. Den som har æren for det er nok Buster, en Flatcoated Dobbermann. Vi var på stranda med Buster og Tore Jørgen da Buster løp utti vannet, og Oscar kunne jo ikke være noen pyse han heller så nå syns han det er kjempekult.