FAKTA OM RASEN
Cavalier King Charles Spaniel
"Mye hund i lite format"
En Cavalier er en herlig familiehund. Den er en aktiv og utholdende turkamerat, samtidig som den er omgjengelig og lett å ha i huset. En Cavalier er "mye hund i lite format"! Den er ca. 33 cm i mankehøyde, dvs litt mindre enn en cocker spaniel. Den er akkurat passe stor til å være med over alt, og stor nok til å orke solide turer. Rasen er mangfoldig og kan passe inn i mange ulike miljøer. Den er også skattet over hele verden for sitt gode temperament og behagelige vesen. Cavalieren er ingen utpreget enmannshund. Den har et stort hjerte som utmerket lett rommer en hel familie. Barn og Cavalierer kan gå godt sammen, så lenge man er klar over at det er de voksne i familien som må ha hovedansvaret. Som enhver hund må også en Cavalier ha oppdragelse, men vanligvis er de meget lettlærte. Cavalieren er en meget vakker hund, med en naturlig og funksjonell bygning og det klassiske hodet som "prikken over i'en". Den lange, myke pelsen krever sitt, men er likevel lettstelt. Hunden bør gres og børstes jevnlig. En Cavalier trenger mosjon for å holde seg frisk, men går også med på å tilbringe en dag krøllet oppå et fang i sofakroken....
Cavalier King Charles Spaniel kommer opprinnelig fra England. Det er en livlig, behagelig og velbalansert hund med et mildt uttrykk. Av karakter er den absolutt uredd og kjekk. I temperamentet er den glad, vennlig, aldri agressiv og uten tendens til nervøsitet. Cavalieren skal veie mellom 5,5 - 8 kg, men mange av dagens Cavalierer ligger nok i det øverste sjiktet eller noe over. Mankehøyde angis ikke i standarden, men er ca. 33 cm.
Skallen skal være nesten flat mellom ørene, og stoppen skal vøre lett markert. Nesepartiets lengde fra panneavsats til snutespissen er ca. 4 cm. Neseborene skal være velutviklet og pigmentet svart. Snuten smalner jevnt av mot snutespissen. Leppene skal være velutviklede, men ikke hengende. Ansiktet skal være velutfylt under øynene. Enhver tendens til snipete snute er uønsket. Øynene skal være store, mørke og runde uten å være fremtredende. Cavalieren skal ha lange ører som er høyt ansatte med rikelig beheng.
Pelsen skal være lang, silkemyk og fri for krøller. En lett bølget pels er tillatt. Behenget skal være rikelig.
Det er fire fargevarianter:
Black/Tan som er kullsort med rødbrune tegninger over øynene, på kinnene, på innsiden av ørene, på brystet og bena samt under halen. Ruby som er helt ensfarget, dyp rødbrun, mens Blenheim har rødbrune tegninger vel adskilt på hvit bunn. Tegningene skal være jevnt fordelt på hodet og kroppen. Tricolouren skal ha svart og hvitt vel adskilt, med rødbrune tegninger over øynene, på kinnene, på innsiden av ørene, på bena og under halen.
Rasehistorikk:
Rasen har en interessant historie som strekker seg flere århundrer tilbake i tid. Vår tids Cavalier King Charles Spaniel er en direkte etterkommer av den lille dvergspanielen som man kan se på mange malerier fra 15-, 16-, og 1700-tallet. I England var dvergspanieler ganske vanlige som hoffdamenes selskapshunder under dronning Elisabeth I's tid. Det var imidlertid kongene av huset Stuart som syntes så mye om de små hundene at de ga dem deres kongelige rasenavn. Historien forteller at kong Charles II sjelden ble sett uten to, tre eller flere av dem i hælene.
I rasestandarden står det at en Cavalier skal vær aktiv, elegant og velbalansert med et vennlig uttrykk. I temperamentet skal den være glad og vennlig uten tendens til aggressivitet eller nervøsitet. Denne beskrivelsen karakteriserer Cavalieren på en utmerket måte. Selv om den elsker å ligge i sengen, sofaen, eller hvor som helst dens eier befinner seg, er den på ingen måte en utpreget sofahund. Med sin aktive og glade natur setter den stor pris på fysisk utfoldelse. Den er en fantastisk turvenn som mer enn gjerne følger med på både korte og lange turer.
Mange Cavalierer har fremdeles en god porsjon jaktblod i årene, og vil med stor iver prøve å spore vilt på sine turer i skog og mark. Dessverre er det sjelden noen virkelig får prøvd ut sine egenskaper på dette området. Men det er ikke tvil om at Cavalieren ville blitt en brukbar jakthund dersom den ble trent til det.
Cavalieren er også glad i å bruke hodet såvel som kroppen. Derfor egner den seg meget godt til både lydighet og agility. Dette er fartsfylte idretter der den virkelig får utløp for sin energi og virketrang. Ofte hevder Cavalieren seg helt i toppen i slike konkurranser. Blant dem som satser på en organisert konkurranseform, velger nok de fleste utstilling. Det er en ren eksteriør-konkurranse hvor dagens vakreste og mest velpresenterte hunder vinner. Det er nok adskillig enklere å trene en hund til utstilling enn f. eks. agility. Men på en annen side kreves det mye av eieren å holde hunden sin i topp utstillingskondisjon hele tiden.
Det er ikke få timer med forberedelser som må til før hunden kan entre ringen. I tillegg bør du også ha vært så heldig å få tak i en hund som både har et godt eksteriør og showtemperament. Likevel velger de aller fleste å kjøpe en Cavalier fordi den er en super familiehund. Den tilpasser seg meget lett et hvilket som helst miljø.Den elsker mennesker, og gjør alt for å behage sin eier. Den er også lettstelt og lettdressert i tillegg til at den har et innbydende utseende. Dog er det visse retningslinjer du bør følge for å få mest mulig glede av hunden din.
En Cavalier krever regelmessig stell og masse kjærlighet og omsorg. Den krever også faste grenser. Inkonsekvens og overbeskyttelse fører desverre altfor ofte til at hunden blir frustrert, pysete og nervøs, istedenfor trygg, tøff og nysgjerrig. Før du kjøper en Cavalier,- eller en hvilken som helst annen hund,- bør du tenke på at dette skal bli en god venn som du og din familie forhåpentligvis skal dele livet med i 12-14 år fremover. Du bør tenke over om du har muligheten til å gi denne nye kameraten det stell og den omsorg den krever i alle disse årene. Rent generelt vil jeg si at jo mer arbeid du legger i oppdragelse og stell av hunden i dens første leveår, jo mer glede vil du ha av hunden din i årene som kommer.
Ettersom Cavalieren har oppnådd en nesten eksplosjonsartet popularitet de siste 10 -15 årene, har det kommet svært mange nye oppdrettere på banen. Desverre er ikke alle like seriøse. Det finnes faktisk dem som med viten og vilje avler på uregistrerte hunder og selger sine valper til redusert pris. Antakelig har heller ikke slike "oppdrettere" sjekket sine hunder for verken øyne, hjerte eller kneledd. Med tanke på dette bør du som tenker på å kjøpe valp, være klar over den store sjansen du tar ved å kjøpe valp fra et slikt kull. Å kjøpe billig kan bli meget dyrt i lengden! Det er hevet over enhver tvil at det hviler et meget stort ansvar på enhver oppdretters skulder.
Målet er å kunne forvalte avlsmaterialet slik at det er til mest mulig glede og nytte for rasen. Det er mange faktorer å ta hensyn til for å få til et vellykket oppdrett. Først og fremst skal du ha et godt øye for hund og anatomi. Selvfølgelig skal avlsdyrene være av høy klasse rent eksteriørmessig. Minst like viktig er det at man kun avler på mentalt sunne og friske individer.
RASESTANDARD
Gruppe 9
FCI's rase nr. 136
Hjemland: England
----------
Helhetsinntrykk
Cavalier King Charles Spaniel skal være en aktiv, grasiøs og velbalansert hund,
med et varmt og vennlig utrykk. Den skal være kjekk, ivrig, energisk og hengiven.
Og absolutt uredd. Den skal være glad og vennlig i temperamentet. Absolutt ikke
aggressiv, og uten tendenser til nervøsitet.
----------
Hode
Skallen skal være nesten flat mellom ørene. Stoppen skal være lett markert. Ansiktet
skal være godt markert under øynene. Lengden på snutepartiet skal være ca. 4 cm.
Nesebrusken skal være sort med velutviklede nesebor, og uten pigmentløse flekker.
Snutepartiet skal smalne av mot snutespissen, men enhver tendens til snipethet er
uønsket. Overleppene skal dekke kjevene godt, uten å være dype og hengende.
----------
Øyne
Øynene skal være store, mørke og runde. Men ikke fremstående. De skal være
plassert godt fra hverandre.
----------
Ører
Ørene skal være lange, høyt ansatte, og ha rikelig med pels.
----------
Hals
Halsen skal være av passelig lengde, og noe buet.
----------
Forlemmer
Skuldrene skal være godt tilbakelagt. Forbena skal være rette, og ha moderat benstamme.
----------
Baklemmer
Bakbena skal være velvinklede, og hasene uten tendens til krokhase eller
kuhaser. Moderat benstamme.
----------
Poter
Potene skal være kompakte, med kraftige tredeputer, og ha rikelig med pels.
----------
Hale
Halens lengde skal være i balanse med kroppen, og ha rikelig med pels. Den skal
være velansatt, og bæres fornøyd. Men aldri særlig høyere enn overlinjen. Hale-
kupering er valgfritt, men ulovlig i Norge. Høyst en tredjedel av halen får kuperes.
----------
Pels
Pelsen skal være lang, silkeaktig og fri for krøller. En lett bølget pels er tillatt.
Den skal ha rikelig med beheng, og være utrimmet.
----------
Kropp
Kroppen skal være kort og vel samlet, med godt buede ribber. Ryggen skal være rett.
Moderat brystkasse.
----------
Bevegelser
Bevegelsene skal være frie og elegante med kraftige fraspark. Forben og bakben
skal bevege seg parallelt, sett forfra og bakfra.
----------
Bitt
Sterke kjever, med et perfekt og komplett saksebitt.
----------
Farge
De eneste tillatte farger er:
Blenheim
Theo,11 mnd, fotograf: Liv Anne Sæther, Eier: Kari Helene Arneberget - Cavalierkooiker.com
Perlehvit bunnfarge, med klart avgrensede, varmt kastanjebrune tegninger.
Hodet skal ha et jevnt bliss, og gi plass mellom ørene til den meget ettertraktede
runde flekken (spot), som er spesielt karakteristisk for denne fargevarianten av rasen.
Tricolour
Tequila, 18 mnd, fotograf og eier: Liv Anne Sæther - Cavalierer.com
Jevnt fordelte sorte og hvite, godt avgrensede flekker, med varmt gulbrune tan-
tegninger over øynene, på kinnene, på innsiden av ørene, på benas innsider og på
undersiden av halen.
Black/Tan
Malin,4 mnd, Fotograf og eier: Tina K. Pettersen/Kennel Gostuen - Tina`s Cavalierpage -
Kennel Gostuen
Ravnsvart, med varmt gulbrune tegninger over øynene, på kinnene, ørenes innsider,
på brystet, bena og halens innside. Tanfargen skal være klar. Hvite tegn er uønsket.
Ruby
Oscar, 2 år, fotograf og eier: Liv Anne Sæther - Cavalierer.com
Ensfarget dyp rød. Hvite tegn er uønsket.
----------
Størrelse
Vekten skal være mellom 5,5 - 8,2 kg. En liten velbalansert hund innenfor
disse vektgrensene er ønskelig.
Hentet fra Norsk Cavalierklubb.
Mangt er blitt skrevet om opprinnelsen til Cavalier King Charles Spaniel. Rasens tidlige historie bærer preg av mange antagelser, men det finnes malerier og bilder av de aristokratiske familiene i Europa hvor man ofte kan se små spaniel-lignende hunder.
De fleste av disse hundene ser ut som dårlige eksemplarer av dagens Cavalierer, men enkelte passer også dagens standard godt.
En historie forteller at da Queen Mary ble henrettet, fant man en liten sort og hvit spaniel, som ases å ha vært en cavalier, gjemt under kjolen hennes. Historien forteller at en av bøddlene fikk se den lille hunden som hadde krøpet under klærne. Da de omsider fikk dratt den frem, ville den ikke forlate sin døde eiers kropp. Ettersom den var helt tildekket av blod, ble den båret bort og vasket. Hva som hendte med den siden vet man ikke.
Cavalieren var en av Kong Charles I's yndlingsraser.Det sies at når kongen ble ført til stedet der han skulle henrettes, skal han ha blitt fulgt av en liten spaniel ved navn "Rouge". Rasen fortsatte sin popularitet også etter Kong Charles I's død, og ble senere meget høyt verdsatt av Kong Charles II. Overalt hvor han ferdes, hadde han alltid med seg en flokk av disse hundene. Det sies at kongen også laget en lov som ga hundene fri adgang til alle landets offentlige bygninger. Samuel Pepys skriver i sin dagbok etter et besøk i det kongelige råd at "kongen bare lekte med sine hunder fremfor å ta seg av statens afferer" John Evelyn, skrev etter kongens død:"Han fant glede i å ha et antall små spanieler i hælene, og på soverommet sitt, der han tillot tisper å føde og die, noe som gjorde det motbydelig, og faktisk gjorde hele hoffet vemmelig og stinkende" Selv på sitt dødsleie hadde kongen hundene sine rundt seg. Det sies at han lå våken og hørte på musikk, da et stort anntall hunder kom og samlet seg rundt sengen hans.
King Charles
Queen Mary
King Charles II
The duke of Malborough
Mye av rasens forhistorie ble laget av John,- den første hertugen av Malborough. Hans hunder ble kalt Malborough Spaniels. De var noe større enn Cavalieren, og ble trolig brukt som jakthunder. De ble også høyt ansett som selskapshunder hos damene. Det er fortalt at en spaniel fulgte hertugen i slaget ved Blenheim, hvilket har gitt navn til den hvite og røde fargevarianten av rasen som idag kalles Blenheim.
Blenheim Palace
I rasestandarden står det at de blenheimfargede hundene skal ha en høyt verdsatt spot på hodet.Det er en legende spunnet omkring denne flekken: Mens hertugen kjempet i slaget ved Blenheim, satt hertuginne Sara hjemme og ventet nervøst på nyheter. Hun satt med en drektig spanieltispe på fanget, og i sin engstelse, klappet og trykket hun den på hodet. Da tispen senere nedkom med valper, hadde alle valpene en flekk på størrelse med Hennes Nådes tommelfinger midt oppå hodet.
Dronning Victoria hadde som ung pike en tricolour ved navn Dash.Det finnes fremdeles mange bilder av ham.
"Dash"
I dronning Victoria og Kong Edward's regjeringstid, ble Cavalieren nesten utryddet i England. Den rasen som lignet mest var Toyspaniel, som hadde fått sin egen raseklubb. På denne tiden hadde hver fargevariant sitt eget navn slik at Black/Tan het King Charles, den røde het Ruby og Tricolouren het Prince Charles.
I 1923 ble navnet endret fra Toyspaniel til King Charles Spaniel for alle fargevariantene, og slik har det siden vært.
Det fantes ingen hundeutstillinger i England under 1. verdenskrig, og da krigen var over fant man heller ingen Cavalierer. Den eneste typen som var igjen, var den flatsnutede King Charles Spaniel.
I 1926 kom en rik amerikaner ved navn Roswell Eldrigde til England for å kjøpe et par av de langsnutete spanielene som han kjente til via malerier av Gainsborough og Copley. Hans skuffelse var meget stor da han ikke fant de hundene han ville ha. Han utlovet en dusør på 25£ til den hanhunden og tispen som vant på Crufts de neste 5 årene. Comiteen for Crufts Dog Show ga ham lov til å putte følgende annonse i catalogen for 1926:
"Blenheim spaniels of the old type, as shown in pictures of charles II time. long face no stop, flat skull, not inclined to be domed, with spot in centre of skull. The first prize of £25 in classes 947 and 948 are given by Roswell Eldridge Esq.,of New York, USA. Prizes goes to the nearest to type required".
Dermed ble ilden igjen tent, og en gruppe oppdrettere startet det møysommelige arbeidet med å bygge opp rasen på nytt.
I 1928 så den Engelske Cavalier King Charles Spaniel Klubben dagens lys. Det første møtet fant sted 3 mai 1929. Som standard for rasen ble en Blenheim ved navn Ann's Son brukt. Han var den hanhunden som hadde vunnet belønningen på 25£ på Crufts. Han var den første avls-hund som hadde betydning for rasen. Det sies at han var en utmerket hund, liten, knappt 6 kg, med middels kort rygg, flat skalle, meget lange ører og en tykk silkemyk pels. Mange mente han var den beste noensinne. Han ble brukt flittig i avel og hans navn finnes mangfoldige ganger i de fleste, om ikke alle cavalierers stamtavler, bare man går langt nok tilbake.
Ann`s Son
5 desember 1945 ble rasen offesielt godkjent og 29 august 1946 holdt The Cavalier King Charles Spaniel club sin første champion utstilling og de første certifikatene ble delt ut. Utstillingens kommesiær var Mr A O Grindey, som nesten 30 år senere skulle komme til å dele ut den største utmerkelsen i den engelske hundeverden. Best in Show, til en Cavalier. 28 cavalierer deltok på denne utstillingen, og Best in Show ble Mrs Eldred`s blenheim tispe Belinda of Saxham. Beste hannhund ble Daywell Roger, oppdrettet av Mrs Brierly.
Daywell Roger
1973 var et historisk år for rasen. Dette året ble Alansmere Aquarius Best in Show på Crufts. Han tilhørte Alan Hall og John Evans. Denne bragden førte til at populariteten virkelig skjøt fart, og i 1976 var antallet cavalierer registrert til over 5000. Takket være pionerene fikk Cavalieren en ny sjanse, og rasen blir stadig mer populær over hele verden.
SYKDOMMER!!
Sykdommer og defekter forekommer innen de aller fleste hunderaser.
Dette gjelder også for Cavalieren.
Her kjenner vi til sykdommer som bl.a øyenlidelser, kneleddsfeil, og hjertefeil.
For at oppdrettene skal kunne avle på sine hunder er de pliktet til å undersøke om de har symptomer på en eller flere av disse lidelsene.
Dette gjør de ved å øyenlyse, kneleddsundersøke og foreta en årlig hjertesjekk på hundene sine.
Hjertefeil (Endocardiose)
Den typen hjertesykdom som cavalieren kan få, heter Endocardiose,
og er hovedsakelig av degenerativ karakter. Derfor viser hunden i begynnelsen ingen spesielle symptomer. En veterinær derimot kan høre en "blåselyd" hvis han lytter med stetoskop. Senere viser hunden unormal trøtthet ved anstrengelser.
Den får pusteproblemer og hoster på grunn av væskeansamlinger i lungene.
Sykdommen har et raskere forløp hos Cavalieren enn hos andre raser,
muligens på grunn av en genetisk betinget svakhet i vevet
som hjerteklaffene er bygget opp av.
OBS: Undersøkelsen bør foretaes av veterinær med spesialkompetanse og spesielt utstyr!
Katarakt (Grå Stær):
Katarakt er en sykdom som gjør at linsen blir mer og mer uklar, slik at lys ikke slipper inn på netthinnen, og dermed blir det stadig vanskeligere å se.
Prosessen kan forskyndes av ytre faktorer, f.eks sukkersyke, infeksjoner etc.
Undersøkelser tyder på at det finnes to typer av katarakt hos cavalieren. Begge er arvelige! Den ene, som er medfødt angriper begge øynene, og sees ofte sammen med et formisket øye (Mikroeye) Den utvikler seg vanligvis ikke ( Er ikke progressiv) og hundene beholder en viss del av synet. Den andre typen som ikke er medfødt, men utvikles senere er progressiv og fører til blindhet hos unge og voksne hunder.
OBS: Undersøkelsen bør foretaes av veterinær med spesialkompetanse og spesielt utstyr!
Kneleddsfeil (Patellaluxasjon):
Kneleddsfeil er en defekt. Den oppstår pga. en feil i bygningen til kneleddet, slik at kneskålen som normalt glir opp og ned i en renne på enden av lårbenet, kan gli ut av sin posisjon, og forårsake smerter og halting. Defekten er genetisk betinget.Problemene oppstår vanligvis ikke før hunden er rundt 10 mnd gammel, da leddene er fullt utviklet.
Du kan f.eks oppleve at hunden hyler til og løper et stykke på tre ben eller at den halter kraftig når den tar noen steg. Dette inntreffer når kneskålen sklir ut av sin posisjon. Like plutselig kan den skli tilbake på plass. Hunden slutter og halte og oppfører seg helt normalt igjen. I verste fall forblir kneskålen liggende i gal posisjon, og hunden er til stadighet halt. Alvorlige tilfeller kan vurderes for opererasjon.
OBS: Undersøkelsen bør foretaes av veterinær med spesialkompetanse og spesielt utstyr!
Hentet fra Cavaliernett
Syringomyelia:
Miniatyrens Golden Retriever.
Cavalieren er 30-37 cm i mankehøyde, dvs litt mindre enn en Cocker Spaniel. Den er altså akkurat passelig til å kunne ta med seg overalt, og stor nok til å orke like mye som en Golden Retriever. Det er en meget lykkelig liten hund som logrer med hele kroppen. Rasen er meget vennlig mot fremmede, så som vakthund er den ikke særlig egnet. Den blir gjerne barnas kjælgris, elsker å sitte på fang og bli klappet og kost med. Den er ingen utpreget enmannshund, den har et stort hjerte som rommer kjærlighet til hele familien. Cavalieren er en livlig liten krabat som er meget lettlært. Det finnes flere Cavalierer
som er lydighetschampions. Så den som har en ulydig Cavalier har bare seg selv å takke. Tross sin livlighet skal Cavalieren allikevel være rolig med gode nerver. Cavalieren er en hund som kan slappe av i nær sagt hvilket miljø som helst, dersom den er korrekt oppdratt. De fleste Cavalierer reagerer straks ved en forandring i tonen på stemmen og noe kraftigere middel trengs sjelden for å tilrettevise dem.
De går som regel bra sammen med andre hunder uansett kjønn, og prøver heller å unnngå en fremmed hund enn å innlate seg på en slåsskamp. Så sjarmerende og enkel er altså Cavalieren, men selvfølgelig har også denne lille hjerteknuseren egenskaper som kan være irriterende. Den elsker å ligge høyt og betrakte sine domener fra en stol eller myk sofa. Vil man ikke ha den i møblene, må man være konsekvent fra valpestadiet. Noen Cavalierer elsker å grave, helst i blomsterbed. Noen liker å svømme, og kan plutselig hoppe i vannet om anledningen byr seg. Men stort sett er Cavalieren en lett og hendig hund, som passer for nesten hvem som helst, med et viktig forbehold. Vedkommende må innse sitt ansvar og være berett til å gi den menneskelig kontakt og mosjon som den har rett til å kreve.
Hvis ikke skal man ikke skaffe seg hund i det hele tatt! | 
