RASEOMTALE
Tibetansk spaniel stammer opprinnelig fra fjellene i Tibet. Der lå de på klostermuren og varslet dersom det skulle komme noen besøkende. Dette karaktertrekket ser man i dag også - får de sitte i vindusposten og holde utkikk, så er det topp!
De ble også brukt til å holde munkene varme i det kalde Tibet, og fortsatt i dag kan en skryte av deres spesielle evne til å være sengevarmere. De kjenner stor trygghet når de kan få sove ved siden av sin eier.
Tibben er i slekt med Lhasa Apso, Tibetansk terrier og Shih Tzu, men hvem som egentlig er den opprinnelige tempelhunden, hersker det mye tvil om. Navnet Tibetansk spaniel er egentlig misvisende, de er ikke en spanieltype, men fikk navnet etter den rasen i Europa de lignet mest på.
Det "rette" navnet på en tibbe er vel egentlig Jemtse Apso(Apso=den pelsrike).
Tibben er en frisk og sunn rase, og kan holde seg frisk og aktiv opp til 15-16 års alderen. Det eneste tegnet på at hunden begynner å komme til sjels år og alder, er at han blir litt gråere rundt snuten. Rasen kan være sta, og av
og til drive sin eier fra vettet med sine mange påfunn.
Kattenaturen i dem gjør tibben til en svært selvstendig rase, men til tross for dette elsker tibben å være sammen med mennesket sitt.
Rasen elsker å gå turer i skog og mark, og den følger sin eier hvor enn han/hun går, men er også fornøyd med å ligge ved føttene til sin eier (evt. i sofaen ved siden av) og bare slappe av.
Pga kattenaturen kan man aldri vente 100 prosent lydighet - har de satt seg noe i hodet er det omtrent umulig å få dem til å adlyde. En tibbe kan nekte å komme helt bort hvis man kaller på den, den vil kanskje stoppe et lite stykke fra. I stedet for å lokke og lokke, får man rett og slett gå bort å hente hunden! Men dette er selsvagt helt individuelt. Noen er mindre sta enn andre.
En tibbe vil aldri finne seg til rette i å bli kennelhund. Den er av natur en rase som trives best i menneskelig selskap. Hannhundene er veldig ofte en familiehund, mens tispene trolig har større tilpasningsvansker og er mer kattaktige - de kan gi og holde tilbake sin hengivenhet som det passer dem
Til tross for at tibetansk spaniel har vaktinstinkt og varsler dersom det kommer besøk, vil det ikke si at den er noen gneldrehund. Tibben er en stor hund i liten kropp!
RASESTANDARD
FCI: Gruppe 9
|
Bruksegenskaper |
|
Familiehund, vakthund |
|
Forventet livsløp |
|
12-15 år |
|
Størrelse |
|
Liten (4-7 kg) |
|
Rasen passer for |
|
De fleste |
Tibetansk spaniel tilhører gruppen av små tibetanske hunderaser og stammer opprinnelig fra fjellene i Tibet. Denne lille hunden har gjennom mange århundrer vært de tibetanske munkenes favoritt hund.
Opprinnelse og alder
Opphavet er usikkert, men både shih tzu og pekingeser kan ha bidratt til dens utvikling. Noen mener imidlertid at pekingeseren kan være et resultat av krysning mellom tibetansk spaniel og mops, så man kan ikke si noe sikkert om rasens opprinnelse. Til tross for navnet, tibetansk spaniel, så kan ikke denne rasen regnes som en spaniel, verken opphavsmessig eller som en forfar.
De først eksemplarene av rasen kom til Europa med misjonærer på 1400-tallet. Til Storbritannia kom den først i 1905, men det ble ikke utviklet særlig før etter andre verdenskrig. Storbritannia regnes som rasens hjemland og står ansvarlig for standarden.
Utseende, anatomi og fysikk
Tibetansk spaniel er en liten, aktiv og våken hund, som kan holde seg frisk og aktiv opp til 15-16 års alderen. Det eneste tegnet på at hunden begynner å komme til sjels år og alder, er at han blir litt gråere rundt snuten. Mankehøyden skal være rundt 25,5 cm og ideell vekt er 4,1 - 6,8 kg.
Kroppen er noe lenger enn mankehøyden, og hodet lite i forhold til kroppen. Pelsen skal ha en silkeaktig struktur og er glatt i ansiktet og på frambeina. Moderat lang på kroppen, glatt tilliggende. Fin og tett underull. Tispene har en tendens til å ha mindre pels enn hannene. Alle farger og kombinasjoner er tillatt. Rasen er sunn og sterk.
Bruksområde
Rasen ser ut til å ha vært avlet som vakt- og selskapshund, uten å ha et for stort ernæringsbehov. Hos munkene i Tibet lå de på klostermurene og varslet dersom det kom besøkende. Dette karaktertrekket ser man i dag også - får de sitte i vindusposten og holde utkikk, er de svært fornøyde med dette. Foruten å drive bønnehjulene for munkene, hadde tibben en religiøs/mytologisk symbolverdi, de skulle bl.a jage bort onde ånder.
Lynne og væremåte
Rasen er intelligent, glad og selvsikker, men kan være litt sta og egenrådig. Ofte litt skeptisk til femmede, men våken og lojal ovenfor de den kjenner og liker. Den elsker turer i skog og mark. | 
